fredag 30. november 2007

Amerikanske vs franske hester

En av bloggene jeg liker mest å lese, er på Travnet.se og det er den franskbaserte svenske treneren Anders Linqvist som skriver. Å lese hans refleksjoner og tanker om ulike ting i travsporten, og særlig med en del informasjon fra Frankrike, setter jeg stor pris på og er en unik informasjonskilde. Dog leste jeg nylig i hans blogg at man i Frankrike begynner å bli frustret, fordi man tidligere kunne eliminere mange franske unghester fordi de ikke hadde travet som skulle til for å hevde seg. Og nå som stadig mer amerikansk blod blandes inn i den franske traveren, og mer og mer linjeavl på dette amerikanske blodet gjør seg gjeldende ved at hestene så og si er talentfulle alle sammen, så er det faktisk ikke bare positivt for franske trenere... Den franske treneren som det henvises til, mener nemlig at de franske hestene med amerikansk blod kan masse, men de "har vondt i viljen". De VIL altså ikke gå løp.

Jeg synes dette er en urettferdig måte å se på den amerikanske traveren på. Selvfølgelig er en slik generalisering urettferdig... og vi må ikke glemme hvor ulik utvikling, trening, løp og baneforhold man har i Nord-Amerika vs. Frankrike. Den amerikanske traveren avles og trenes for talent. Stadig finner man nye måter å få hestene tidligere til å yte maks (siste hjelpemiddel er nevnte trav-hobbles). Jeg har jobbet mye med amerikanske travere, og de som ikke vil er det uhyre få av. Men de som vil mye, og som er talentfulle, blir dessverre ofte utsatt for for mye press i for ung alder, og da mister de motet når helsen ikke holder. Det gjør også svenske og franske hester i samme setting... men klart det er mer vanskelig å "kjøre ihjel" en fransk hest som ikke klarer å gå under 1.25 uansett hva man gjør for å hjelpe den...

Poenget mitt er at vi ikke må glemme at den amerikanske traveren er vant til å tjene penger på tidlighet, og inget tre vokser opp i himmelen. Å be om at de tidligste og beste unghestene i USA også skal utvikle seg mye fram til 5-6 års alder er rett og slett å be om for mye. Men se på Moni Maker og Mr Muscleman etc. Knallgode eldre hester som har vært topp unghester i USA som 3-åringer og som slapp de største påkjenningene som 2-åringer p.g.a. størrelsen. Det er ikke så vanlig i Frankrike å be om maks ifra sine 2- og 3-åringer. Man vil vente og gi dem mer tid, men da har kanskje hester med mer fransk stamme utviklet seg mer for hvert år som går. Dessuten er ikke amerkanerene vant til å gå løp over flere tusen meter og at hele banens bredde blir brukt...

Med andre ord synes jeg vi skal glede oss over de ulike kvalitetene vi kan tilføre våre travere med amerikansk vs fransk blod. De to rasene utfyller hverandre utrolig bra, noe vi har et utall med eksempler på. Det er opptil de franske trenerene å venne seg til og disponere unghestene med mer talent enn man fra før av er vant til. Det er ikke være negativt om man er konstruktiv og utnytter de mulighetene det gir.

0 kommentarer:

Legg inn en kommentar