søndag 16. desember 2007

Avlsframgang og amerikansk blod

Jeg tenkte å skrive noen ord i dag om hva jeg ser på som avlframgang, og hva jeg tenker på som helt basis ved valg av hingst til en hoppe. Dette er generelle tanker som gjelder uansett om man snakker om kaldblods eller varmblods.

Det finnes alltid noe ved enhver hest som kan bli bedre, og hoppas svakeste punkt må man forsøke å forbedre. Da skal selvsagt hingsten ha de egenskapene hun mangler, og helst skal han også ha de gode egenskapene som hoppa har, slik at føllet iallefall forholdsvis sikkert nedarver disse.

Eksteriør, aksjon, løpsegenskaper (tidlig/sent utviklet, mer speedig enn sterk, etc.) og psyke i løp er veldig viktig og gjelder både hoppe og hingst. Avstamningen er også viktig, fordi de nevnte egenskapene i stammen til de to hestene man kombinerer, er avgjørende for produktet. For en hoppe og hingst som enda ikke har avkom i banen, er det vanskelig å si hvilke egenskaper som vil prege deres avkom, men man kan forutsi ganske mye dersom man har en godkjennskap til individene i ungdyrenes avstamning, hvilke egenskaper de står for. De blodlinjene som har vært mest dominerende med sine egenskaper, vil nok fortsette å være det også i tiden framover.

For meg er avlsframgang en hest med en lett aksjon og et godt løpshode, kombinert med sterk vinnervilje. Noen hester vil være ferdig utviklet før andre, og for meg er den optimale hesten en god 3-åring som kan være med i årgangsløpene ut i sesongen, som så utvikler seg til å bli en topphest som 4-åring. For meg forekommer det seg mer mulig at en slik hest kan etablere seg i eliten som eldre, enn at en super 3-åring med noe dårligere 4-årssesong gjør det. De beste 3-åringene i dag blir som regel innhentet av hester med større fysisk kapasitet som trenger litt mer tid på seg for å slå ut i full blomst.

Når jeg bruker amerikanske hingster så oversetter jeg generelt prestasjoner til norske forhold ved å legge på ett år i alder. En hest som er ustartet som 2-åring er i mine øyne ustartet i Norge som 3-åring. Har hesten vært en årgangstopp i USA som 2-åring, så har den fart og kapasitet til å avle en veldig bra norsk 3-åring. Min optimale amerikanske hingst har veldig gode prestasjoner som 2-åring, og disse bekreftes og forbedres ytterligere som 3-åring. Da har hingsten vist den utviklingen som jeg gjerne vil se i mitt norske produkt. I tillegg er det viktig at hesten har vist gode egenskaper på travprofiler som avkommet skal starte under i Norge, det betyr at den også kan gå bra på 800m.- og 1000m.baner. I Europa har vi ingen benevning etter amerikanske rekorder utifra om rekorden er satt på 800m.-, 1000m.- eller 1609m.bane, men alle som holder på med trav vet at det har veldig mye å si for rekorden, og ikke minst sier det mye om aksjonen, til hesten.

I Norge har vi også (dessverre) en defensiv kjørestil. Dette krever stor starthurtighet og et godt løpshode, ettersom mange løp avgjøres tidlig. I Sverige har man en helt annen kjørestil, og der kommer sterke hester med stor aksjon mye bedre til sin rett i løpene. Jeg håper den norske kjørestilen kan følge den svenske etterhvert som vi får bedre unghester her, men starthurtighet er noe jeg ser på som veldig positivt i avlsdyr.

I Norge har vi fortsatt en del hopper med forholdsvis gammelt blod, og derfor har vi stor nytte av amerikanske blodlinjer som tilfører en finere og lettere aksjon. De siste årene har vi også fått flere amerikanske blodlinjer som er aktuelle å bruke. 80- og 90-tallets kraftige innavl på Speedy Crown ga en betydelig finere aksjon i den amerikanske traveren, og dette har lagt til rette for hingstelinjer som normalt ikke gir nok tidlighet, men som heller scorer på tøffhet og utvikling. De mange hoppene med mye Speedy Crown i seg passer ypperlig til Noble Victory sin linje via Garland Lobell og hans sønner Andover Hall, Angus Hall og Conway Hall. I tillegg passer de til SJs Photo og hans sønner, samt til Kadabra som hadde sitt første kull med 2-åringer på banen i 2007. At flere av disse blodlinjene blir tilgjengelig også i Europa, viser bare hvor mange muligheter vi har i dag til å lage unghester med amerikanske blodlinjer som også har egenskaper som vi bruker franske hingster for å oppnå.

Jeg vet at mange bruker tiden framover til å finne hingster til sine hopper. I den anledning har jeg snakket med noen veldig velrennomerte oppdretter i USA som jeg får referere her på Travavl.com. Bob Marks er sjef på Perretti Farms som har Muscles Yankee, Revenue og Windsong's Legacy oppstallet. Perretti er en av Amerikas største oppdrettere, og Bob Marks skriver mye i amerikansk faglitteratur. I tillegg vil Pete Spears, oppdretter av bl.a. Windsong's Legacy og Rotation, komme med sine refleksjoner.

Ha er fin førjulstid!

Hilsen Tina

0 kommentarer:

Legg inn en kommentar