Jeg har fått med meg diskusjonen som Anders Lindqvist har startet i sin blogg på Travnet.se. Den minner meg en del om diskusjoner som går i USA mht hestene som er et resultat av ET (embryo transfer). Der er det en del som også hevder at hester som er et resultat av ET har dårligere mulighet til å lykkes som løpshest enn andre hester. Når det gjelder det som Lindqvist setter spørsmålstegn ved, om avkom til topphingster som er et resultat av frossen sæd er dårligere enn samme hingsts avkom som er et resultat av inseminasjon i det landet der hingsten står oppstallet, så er det umulig for meg å akseptere tanken om at nedfrysning av sæd ødelegger hingstens genetiske anlegg som nedarves til avkommet. Det genetiske grunnlaget (DNA) fra far det eksakt samme for avkommet uansett hvordan sæden er behandlet. Dersom DNA endres ved behandling av sæd så blir ikke hoppene drektige... eller de absorbere/kaster fordi fosteret kan ikke overleve.
Det som dette setter søkelys på for meg, er det faktum at det er alt for mange oppdrettere i Skandinavia som bruker frossen sæd fra Frankrike eller USA og ikke aner hvilke hopper disse hingstene passer på. Dersom man som hoppeeier knapt beveger seg ut av det landet man sitter i, og ikke ser hingsten selv eller noen av hans avkom, hvordan skal man da kunne gjøre en tilnærmingsvis kvalifisert vurdering og vite om hoppa man har passer denne hingsten?
Det er nemlig sånn at uansett hvilken hingst vi snakker om, så passer han ikke til alle typer hopper. Man må krysse hoppa med riktig hingst!
Et annet element, er jo det faktum at i Skandinavia har vi et helt annet hoppemateriell stammemessig, enn hva man har i de land der hingsten selv står oppstallet i disse tilfellene. Dersom f.eks. Goetmals Wood lager kanoner med franske hopper, så betyr ikke det at han også lager kanoner med hopper som vi har i Skandinavia og som er etter Super Arnie, Spotlite Lobell, Super News og Carmody Lobell etc.
Jeg har også sett at noen mener at å bruke en hingst veldig mye (på flere hundre hopper pr sesong) gir mindre kvalitet i avkommene. Jeg vil igjen si at hingsten da tilføres mange hopper som han overhode ikke passer på, og det eneste utvanning av sæden betyr, er at færre hopper blir drektig. De avkommene som fødes har det samme genetiske grunnlaget fra sin far som sine eldre søsken.
søndag 20. januar 2008
tirsdag 1. januar 2008
Amerikanske topphester
Jeg har i dag sittet og jobbet med å lage liste over de mestvinnende hestene i Nord-Amerika 2007, se Årgangstopper på Travavl.com. Det virker som om en del er opptatt av den endelige hingstestatistikken, altså hvilken hingst som blir avlschampion, men for meg betyr det lite hvilken hingst som er den totale avlschampion. Skal jeg kunne trekke noen konklusjon om en hingst så må jeg se på avkommenes prestasjoner under hvert kull hver for seg. Da kan jeg se et mønster for hingstens nedarving.
Når det gjelder avlschampion i USA 2007 så er det Andover Hall som har klart den bragden. Med tanke på at hans eldste avkom kun er 3 år, så er det en utrolig prestasjon han har klart å oppnå i 2007. Det samme klarte Muscles Yankee i 2003, og det er ikke annet å gjøre enn å bøye seg i støvet for slike avkomsprestasjoner. Til sammenlikning så har hingst nr 2 på årets championatsliste, Angus Hall, fem årganger (f.2001 - 2005) til start i 2007. Disse fem kullene har altså til sammen tjent mindre totalt enn to kull etter Andover Hall. Både Andover Hall og Angus Hall er fantastiske avlshingster, men det er viktig å se sammenhengen.
En annen ting som er veldig viktig å være klar over når man ser på hingstestatistikk i Nord-Amerika, er hva slags penger hingstenes avkom har å kjøre om. Generelt så kan de ulike statene i Nord-Amerika sees på som ulike land i Europa. Det gjelder også når det gjelder hva hingstenes avkom har å kjøre om. For å forklare på en annen måte - vi kan ikke sammenlikne innkjørt for de norske årgangstoppene med hva de beste svenske, franske og italienske hestene kjører inn. Nettopp fordi det er så mye mer å tjene for unghester i noen europeiske land kontra i Norge. Dersom vi skulle lage en liste over de mestvinnende 3-åringene i Europa, så ville neppe Lucky Buck ville komme med i en slik oversikt over de 20 beste.
I Nord-Amerika er det, i likhet med ulike europeiske land, veldig stor forskjell på hva hingstenes avkom har å kjøre om. Dette reflekterer i høyeste grad også pris på åringer som selges på auksjon. De fleste kjøper hest og håper at den kan starte i Hambletonian, Breeders Crown, Kentucky Futurity etc. - løp som er åpne for alle hester og som er med i det man kaller Grand Circuit. Vi kan sammenlikne disse løpene med de svenske E3-løpene, Gran Premio Orsi Mangelli og i Norge har vi Ulf Thoresens Minneløp som er åpent for alle 3-åringer. Men vi vet at de fleste unghestene klarer ikke å hevde seg i disse løpene, og da er årgangsløp en god trøst. Disse løpene er i Europa stengt for hester som ikke er født i det landet man er i, og kan i Nord-Amerika sammenliknes med Sire Stakes. Åringer i Nord-Amerika som kan starte i Sire Stakes i New York og Ontario koster f.eks. gjerne dobbelt så mye som åringer som skal klare seg i New Jersey Sire Stakes. Kentucky Sire Stakes er enda dårligere, selv om det er på klar bedring. Også Pennsylvania har fått betydelig mer penger å kjøre om de neste årene i sine Sire Stakes.
Hva er det så som avgjør hvilke Sire Stakes unghestene får starte i? Jo, det avgjøres med hvilken stat deres far står til avlstjeneste i. Således har avkom til hingster som Credit Winner og Conway Hall i New York, og avkom etter Kadabra, Angus Hall og Striking Sahbra i Ontario, betydelig store fordeler vs. avkom til hingster som Muscles Yankee, Yankee Glide og Self Possessed i New Jersey. De sistnevnte har veldig stor konkurranse og lite penger å kjøre om i harde New Jersey Sire Stakes, og er derfor mer avhengig av å hevde seg i Grand Circuit for å tjene til livets opphold. Av denne grunn må hingstestatistikkene sees i dette lys, på samme måte som amerikanske kjøpere er villig til å betale mer for avkom til hingster med beste mulige Sire Stakes.
Slik jeg ser oversikten over de mestvinnende hestene i Nord-Amerika 2007, så er de et klart resultat av det ovennevnte. Blant de 20 2-åringene er det fire avkom til Kadabra, tre etter Angus Hall og to etter Striking Sahbra. Ni hester er således med på lista utifra hva de har tjent kun i Ontario Sire Stakes. Hva som er imponerende for meg, er de fem New Jersey-hestene som er med etter å ha tjent penger i hardeste grand Circuit-konkurranse. Snow White er et ubeskrivelig stort talent og har herjet i alle de store Grand Circuit-løpene for 2-årige hopper og vil sannsynligvis bryne seg på hingstene i 2008. Deweycheatumnhowe har vunnet Breeders Crown og er ubeseiret i sine 10 løp. Muscovite vant Merrie Annabelle Trot og Blue York Yankee vant Peter Haughton Memorial. Avkom til Andover Hall, Broadway Hall, Lindy Lane og SJ's Caviar kan også være like bra som avkommene til hingstene som står i Ontario, selv om de sistnevnte tjener mest. Nettopp fordi Pennsylvania Sire Stakes (der Andover Hall, Broadway Hall, Lindy Lane og SJ's Caviar er oppstallet) heller ikke kan sammenlikne seg med Ontario Sire Stakes hva gjelder inntjeningspotensiale.
Nå som et stadig økende antall hingster blir tilgjengelig med importsæd, er det viktig å ta dette med i beregningen ved vurdering av hver hingst med mindre man vil flyte på den mest populære bølgen det året man inseminerer hoppa.
Når det gjelder avlschampion i USA 2007 så er det Andover Hall som har klart den bragden. Med tanke på at hans eldste avkom kun er 3 år, så er det en utrolig prestasjon han har klart å oppnå i 2007. Det samme klarte Muscles Yankee i 2003, og det er ikke annet å gjøre enn å bøye seg i støvet for slike avkomsprestasjoner. Til sammenlikning så har hingst nr 2 på årets championatsliste, Angus Hall, fem årganger (f.2001 - 2005) til start i 2007. Disse fem kullene har altså til sammen tjent mindre totalt enn to kull etter Andover Hall. Både Andover Hall og Angus Hall er fantastiske avlshingster, men det er viktig å se sammenhengen.
En annen ting som er veldig viktig å være klar over når man ser på hingstestatistikk i Nord-Amerika, er hva slags penger hingstenes avkom har å kjøre om. Generelt så kan de ulike statene i Nord-Amerika sees på som ulike land i Europa. Det gjelder også når det gjelder hva hingstenes avkom har å kjøre om. For å forklare på en annen måte - vi kan ikke sammenlikne innkjørt for de norske årgangstoppene med hva de beste svenske, franske og italienske hestene kjører inn. Nettopp fordi det er så mye mer å tjene for unghester i noen europeiske land kontra i Norge. Dersom vi skulle lage en liste over de mestvinnende 3-åringene i Europa, så ville neppe Lucky Buck ville komme med i en slik oversikt over de 20 beste.
I Nord-Amerika er det, i likhet med ulike europeiske land, veldig stor forskjell på hva hingstenes avkom har å kjøre om. Dette reflekterer i høyeste grad også pris på åringer som selges på auksjon. De fleste kjøper hest og håper at den kan starte i Hambletonian, Breeders Crown, Kentucky Futurity etc. - løp som er åpne for alle hester og som er med i det man kaller Grand Circuit. Vi kan sammenlikne disse løpene med de svenske E3-løpene, Gran Premio Orsi Mangelli og i Norge har vi Ulf Thoresens Minneløp som er åpent for alle 3-åringer. Men vi vet at de fleste unghestene klarer ikke å hevde seg i disse løpene, og da er årgangsløp en god trøst. Disse løpene er i Europa stengt for hester som ikke er født i det landet man er i, og kan i Nord-Amerika sammenliknes med Sire Stakes. Åringer i Nord-Amerika som kan starte i Sire Stakes i New York og Ontario koster f.eks. gjerne dobbelt så mye som åringer som skal klare seg i New Jersey Sire Stakes. Kentucky Sire Stakes er enda dårligere, selv om det er på klar bedring. Også Pennsylvania har fått betydelig mer penger å kjøre om de neste årene i sine Sire Stakes.
Hva er det så som avgjør hvilke Sire Stakes unghestene får starte i? Jo, det avgjøres med hvilken stat deres far står til avlstjeneste i. Således har avkom til hingster som Credit Winner og Conway Hall i New York, og avkom etter Kadabra, Angus Hall og Striking Sahbra i Ontario, betydelig store fordeler vs. avkom til hingster som Muscles Yankee, Yankee Glide og Self Possessed i New Jersey. De sistnevnte har veldig stor konkurranse og lite penger å kjøre om i harde New Jersey Sire Stakes, og er derfor mer avhengig av å hevde seg i Grand Circuit for å tjene til livets opphold. Av denne grunn må hingstestatistikkene sees i dette lys, på samme måte som amerikanske kjøpere er villig til å betale mer for avkom til hingster med beste mulige Sire Stakes.
Slik jeg ser oversikten over de mestvinnende hestene i Nord-Amerika 2007, så er de et klart resultat av det ovennevnte. Blant de 20 2-åringene er det fire avkom til Kadabra, tre etter Angus Hall og to etter Striking Sahbra. Ni hester er således med på lista utifra hva de har tjent kun i Ontario Sire Stakes. Hva som er imponerende for meg, er de fem New Jersey-hestene som er med etter å ha tjent penger i hardeste grand Circuit-konkurranse. Snow White er et ubeskrivelig stort talent og har herjet i alle de store Grand Circuit-løpene for 2-årige hopper og vil sannsynligvis bryne seg på hingstene i 2008. Deweycheatumnhowe har vunnet Breeders Crown og er ubeseiret i sine 10 løp. Muscovite vant Merrie Annabelle Trot og Blue York Yankee vant Peter Haughton Memorial. Avkom til Andover Hall, Broadway Hall, Lindy Lane og SJ's Caviar kan også være like bra som avkommene til hingstene som står i Ontario, selv om de sistnevnte tjener mest. Nettopp fordi Pennsylvania Sire Stakes (der Andover Hall, Broadway Hall, Lindy Lane og SJ's Caviar er oppstallet) heller ikke kan sammenlikne seg med Ontario Sire Stakes hva gjelder inntjeningspotensiale.
Nå som et stadig økende antall hingster blir tilgjengelig med importsæd, er det viktig å ta dette med i beregningen ved vurdering av hver hingst med mindre man vil flyte på den mest populære bølgen det året man inseminerer hoppa.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
