Vi har lastet opp listen over de mestvinnende hestene i Frankrike 2008, og i den forbindelse er det interessant å komme med noen bemerkninger.
Det første som slår meg, er det faktum at Ganymede, som var fransk hingstechampion 2008, nesten ikke har noen avkom blant de mestvinnende franske hestene i noen kull! Det viser jo hvor viktig hverdagstravet i Frankrike er, og det viser også hvor viktig det er for oppdrettere og trenere å se på mer enn bare en side av statistikken. Faktisk så må vi tilbake til 2006 før vi finner et avkom til Ganymede som er med på årgangslistene våre - da var sønnen Olitro syvende på lista over 4-åringene.
Det er tydelig at hester med amerikansk blod fra flere linjer dominerer mer og mer på toppen i Frankrike. For alle som så Ready Cash under Prix d'Amerique-dagen så er det helt åpenbart at de beste hestene av den franske traveren har fått en mye mer effektiv aksjon og også har et bunnsolid løpshode med mye vilje. Jeg sammenlikner den franske traveren mye med kaldblodshesten. Begge rasene har i utgangspunktet vært mye tyngre enn den løpstypen vi ser mer og mer av i dag, og der man har fått inn varmblodsblod i kaldblodshesten så ser vi den amerikanske traveren i den franske hesten. På grunn av at disse to rasene er en blanding av flere hesteraser i forholdsvis ny tid (i motsetning til den amerikanske traveren) så finnes den også foreløpig i mange ulike fenotyper (alt fra lette racermodeller til store og tunge hester som har lite å gjøre i løpsbanen). Det er derfor et tankekors når vi ser hvordan den franske traveren nå virkelig tar av i utvikling, og alle elsker den modellen, mens man i enkelte kretser ser på kaldblodshestens liknende utviklingen som noe farlig. Det finnes utrolig mange dårlige representanter for den franske traveren ute på landsbygda i Frankrike, men disse hestene er ikke å se på Vincennes og iallefall ikke på Prix d'Amerique-dagen. Skal diskusjonen om HG Balder sin rasetypiskehet ødelegge for at vi ser verdien av fenomen som Moe Odin i kaldblodshesten?
At den franske traveren er i stor utvikling, viser det faktum at også de franske 3-åringene traver 1.10-tider i 2008. Det har også mye med banefasilitetene å gjøre, men faktum er at de beste franske hestene står ikke mye tilbake for de beste amerikanske unghestene lenger. Ikke når de er blitt 3 år.
Årets vinner av Prix d'Amerique, Meaulnes du Corta, har vært en topphest i Frankrike siden han var 3 år. Qualita Bourbon, som ble annen i samme løp etter en heroisk innsats, er nå 5 år og har vært årgangsener siden hun var 2 år i 2006. Begge hestene har mye amerikansk blod og ingen kan vel si noe om at deres innsatsvilje har gått ned med tiden? Begge hestene er dog, i likhet med Offshore Dream, matchet med beste hånd. Også Offshore Dream har mye amerikansk blod i seg.
Jeg leser nå i Travronden at løsningen på å få Sverige lenger opp i konkurransen på Vincennes, er å bruke flere unge franske hingster. Ja, det er mulig det vil hjelpe, men å bruke utenlandske hingster uten først å ta til seg mer kunnskap stiller jeg meg tvilende til. Det er ingen tvil om at svenskene (og nordmenn for den sakens skyld) har fått mindre ut av franske topphingster enn hva som har vært forventet, og jeg tror det skyldes for lite kunnskap blant oppdrettere om de hingstene og det blodet de representerer. Det vil nok bli enklere nå som det stadig blir mer og mer amerikansk blod i de franske hingstene, men fortsatt så har vi i Skandinavia et helt annet hoppemateriell enn man har både i Frankrike og i USA. Derfor er det ikke mulig å oversette direkte til oss. Det er ikke sikkert at Super Arnie eller Alf Palema hadde vært Elithingster hverken i Frankrike eller i USA dersom det var der de sto til avlstjeneste. De passer veldig bra til hopper som finnes i Skandinavia, men hva som hadde skjedd i andre land med et annet hoppemateriell er umulig å si. Jeg er overbevist om at man mer og mer på ha en kompetanseheving blant oppdrettere, men da også blant trenere, for å kunne få utnyttet franske hingster best. Det hjelper ikke om oppdrettere øker sin kunnskap og lager kanonhester, dersom ikke travtrenere som skal formidle handel av disse hestene til sine kjøpere vet hva slags hingst oppdretteren har brukt og derfor ikke er interessert i avkommet! Det finnes utrolig mange bra, unge hingster i Frankrike, men faktum er at om man prøver en av disse som ikke promoteres av Dubois eller som ikke har vunnet Prix d'Amerique, så er det veldig vanskelig å få trenere til å nikke gjenkjennende når man skal selge avkommet. Og uten en pris som får butikken til å gå rundt for oppdretteren så er prosjektet umulig å starte på. Min hovedbudskap må derfor bli at informasjonsflyten må bedres betydelig fra Frankrike til Skandinavia, både til oppdrettere og trenere!
Et annet moment når det gjelder at "svenskenes hester ikke duger" i Frankrike, så er det en sannhet med modifikasjoner for meg... Jeg er ikke det minste i tvil om at de beste 4-åringene i Sverige kan konkurrere med Ready Cash... og hester som Lie Detector, Sahara Dynamite og Dust All Over etc. hadde også vært i toppen i løp på Vincennes.
søndag 1. februar 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
9 kommentarer:
Med hensyn til Ganymede, Balanced Image var også flerårig champion i nordamerika selvom han ikke havde afkom med i toppen hvert år men han havde åbenbart en evne til at avle et højt bund niveau. Garland Lobell blev vel egentlig også først rigtig anerkendt efter at han havde avlet Hall brødrene.
Med hensyn til at de svenske heste ikke duer i Frankrig, så synes jeg omvendt at vi har set alt for mange franske hingste som ikke har slået igennem i skandinavien, dog findes der enkelte undtagelser. Her er de amerikanske, franske og "svenske" hingste i lige konkurrence med hinanden. Vi har generelt et andet avlsmål hvor vi ligger midt imellem den franske lang distance og den amerikanske kort distance. Jeg synes stadigvæk at de amerikanske hingste gør det bedre end de franske hingste på vores hopper. De europæisk fødte amerikaner rammer måske vores avlsmål mest præcist som f.eks. Viking Kronos.
Hei.
Ja, Balanced Image er mest kjent for å avle slitesterke hester, men det var de årene med Hambletonian-vinenrene Yankee Paco og Amigo Hall at han virkelig tok steget opp i den amerikanske hingstestatistikkene. Det er et veldig tydelig tegn om hvor viktig det franske hverdagstravet er, at Ganymede er fransk avlschampion i 2008. Han har ingen avkom med blant de 20 mestvinnende hestene hverken blant 2, 3-, 4-åringer eller eldre i Frankrike 2008! Selv om jeg forstår hva du mener med Balanced Image så er jeg ikke enig i at han kan sammeliknes med Ganymede i så måte. Jeg tør påstå at det i USA er umulig å være på toppen av en hingstestatistikk uten å ha et avkom som er helt i årgangstoppen som 3-åring.
Det er nok riktig som du nevner at franske hingster ikke har hatt den store suksessen i Skandinavia, og jeg tror personlig at det skyldes at vi har et annet hoppemateriell her, og med de ønskene vi har til tidligehet (som du også nevner), så blir de amerikanske hingstene mer attraktive og gir bedre resultat.
Det er rett og slett utrolig viktig å ta seg tid til å følge med, og aller helst reise ut i andre land og se hvordan travsporten fungerer der, når man skal velge hingst til sin hoppe i Skandinavia... Det er vanskelig å sammenlikne alle forholdene i f.eks. USA og Frankrike med hvordan vi driver i Skandinavia, og også i Skandinavia er det stor forskjell fra land til land.
Sakset: "Det er ingen tvil om at svenskene (og nordmenn for den sakens skyld) har fått mindre ut av franske topphingster enn hva som har vært forventet, og jeg tror det skyldes for lite kunnskap blant oppdrettere om de hingstene og det blodet de representerer. Det vil nok bli enklere nå som det stadig blir mer og mer amerikansk blod i de franske hingstene, men fortsatt så har vi i Skandinavia et helt annet hoppemateriell enn man har både i Frankrike og i USA. Derfor er det ikke mulig å oversette direkte til oss. Det er ikke sikkert at Super Arnie eller Alf Palema hadde vært Elithingster hverken i Frankrike eller i USA dersom det var der de sto til avlstjeneste. De passer veldig bra til hopper som finnes i Skandinavia, men hva som hadde skjedd i andre land med et annet hoppemateriell er umulig å si."
+
" Det er nok riktig som du nevner at franske hingster ikke har hatt den store suksessen i Skandinavia, og jeg tror personlig at det skyldes at vi har et annet hoppemateriell her..."
Se på Juliano Star, som må sies å avle supre topper (Commander Crowe,Bobtail) og kanon bredde fra sitt ståsted i Stockholm, med minst 80 av 330 svenskfødte avkom med inntjenimng over 100.000. Juliano Star avler iallefall objektivt bedre enn andre nært beslektede (far Buvetier D'Anou, onkel Defi D'Anou). Han er dessuten innkjøpt av seriøse svensker, smarte karer som Stig H. og Berndt Lindstedt trakk i trådene for å hale inn storfisken. Pensjon trenger jo alle.
Da gjenstår bare spørsmålet: Hvorfor er Juliano Star et fransk unntak, og ikke en regel? Han leverer fersk sæd, ikke frossen, han avler bra på alt av hopper, bredde og topper. Han er kanonbra, dominerer sine avkom, mange er røde, de aller fleste er sterke, robuste, seige, raske og vinnervilllige! Eneste aberet er hang til galopputskeielser her og der. Bedre enn bråstopp, uansett.
Så hva gjør da vi, oppdrettsnorge? Jo vi tar og satser alle kort på frosne kandidater sett på skrytende prospektkort, og avviser helbroren 1: Livorno Star, men sier ja til 2: en monte traver(der 1: har nøyaktig samme gener som Juliano Star - gener som uansett metode i fora som dette understrekes viktigheten av, og 2: har fint lite å vise til.)Dessuten har man grunn til å anta at Super Arnie og Alf Palema hadde kommet til kort i Frankrike. Sistnevnte ville med det han har gjort på hopper etter Tibur, vært en gave a la Marshall-hjelp til Frankrike på alderens høst.
Forstå det den som kan!
Hei,
Ja, Juliano Star er en "annerledes" fransk hingst... fordi han har veldig gode resultater i Sverige, men i Frankrike har han vært en fadese. Han er også deleid av Dubois, og de har hatt hingsten stående i Frankrike i et par år (når man ventet på de svenske avkommene), og de franske avkommene har vært begredelige. Jeg leser mellom linjene at du misliker frosen sæd, men også Juliano sine franske avkom er kommet til med fersk sæd... Også Juliano Star er i så måte et eksempel på at det er vanskelig å være konge både i Frankrike og Sverige. At Juliano Star er en bra avlshingst i Sverige er helt tydelig, han slår med svenske hopper og det blodet de representerer. Men at avkommene også kan være store og har hatt store fordeler av å være eid av eiere som har hatt hestene i trening hos trenere som gir dem tid, er det vel heller ingen tvil om?
Hvordan avlen legges opp i Norge er en annen diskusjon. Vi har fått prøve helbrødre til topphingster før, eks. Sea Leaf (helbror til Zoot Suit) og Santana Lobell (helbror til Speedy Somolli). At Livorno Star er en helt annen type hest enn helbror Juliano Star er vel ingen hemmelighet, og selv om Juliano Star gjør det bra så er det langt ifra noen garanti for at Livorno Star blir noen suksess i Norge. Juliano Star var en mye bedre løpshest enn Livorno Star, på samme måte som Zoot Suit og Speedy Somolli var i en helt annen klasse som løpshetser enn både Sea Leaf og Santana Lobell.
Hilsen Tina
Man kan ikke sammenligne helbrødre i avlen selvom de har samme gener (Valley Victory, Wallstreet Banker, Bostonian) Nogle hingste avler bare stærkere og breddere på forskellige hopper - Mendels spredning.
Det er en kjent sak at to eller flere helbrødre ikke har samme nivå, at Conway Hall er lysår bedre enn Angus, er vel ugreit, at de begge er dårlige/ubrukelige på grunn av Andover, blir helt feil..
En som avler på et dårligere nivå enn en topp bror av verdensformat, kan fortsatt få fram potensielt bra avkom på et nasjonalt topp nivå.
Min første darling på travbanen etter Rex Rodney, Santana Lobell, kunne alt, men skader gjorde at han ikke fikk ut mer enn rent bord i norske V6 løp sesongen 1990-1991, over tyve seire der, samt slo Europa-stjerner fra siste par i Jotun Grand International, etter å ha tapte som storfavoritt i Skandinavisk Grand Prix to år før for Lamitech Quiqkie. Tar man med Moment of Magic, er de beste importene til landet fram til 1989 nevnt.
Jeg fulgte Santana Lobells karriere etter løpsbanen med falkeblikk, via små notiser i TGN, og på banene der de dukket opp. Tror bestemt han fikk tre - 3 - bra hopper, Jahres egne Sostenuto og Scenic Hanover, samt stortalentet Cherie's Boys gamle mor (95 % sikkert at husken stemmer). Dette er veldig nært opptil en hard sannhet. Da mener jeg det er oppdretterne som stengte døra for en Speedy Somolli light. Vi gikk nok glipp av noen flere Santa Volo'er...
Svenskene brydde seg nemlig langt mer om Somolli-sønnen Lord of All, kapret i 1986, en Speedy Crown'er, som vel alle i flokken. Han fikk 691 avkom der, en 170 stykker tjente over 100.000, og 7-8 ble millionærer. Remington Crown subbet til seg 23 millioner sek, et resultat av en lillebror på en gjengse Pay Dirt-hoppe.
Så synet på å dømme ut lillebror/helbrødre, må nok revideres noe. Jeg mener til krampa tar meg at Livorno Star skulle fått kåringsbrevet, basert på blodet, og et eksteriør som presterte på Forus juli 2008 70-80 meter terrengtap, og opphenting til seier for Bjørn Goop på 1.12, det sa det meste om kapasiteten. Og der står Juliano Star og skjemmer bort svenskepubliken med ene glideren etter den andre, og de blir flere og flere.
Jeg kjenner ikke Tom Forkerud, jeg bare registrerer at verden vil bedras.
Det er umulig å si på forhånd hvilke hingster som slår og hvem som ikke gjør det... og i mine øyne skal hingster bedømmes utifra det de selv har gjort, og ikke hemmes eller ha fordel av sine helbrødre selv om avstamningen selvfølgelig er en del av totalpakken.
Når det gjelder Santana Lobell så var han en veldig bra løpshest og med sine problemer fikk han gjort mye i banen... Men så spørs det hva slags krav man stiller til en avlshingst, hva er en "god" hingst? For deg er Santana Lobell en "Speedy Somolli light", men i mine øyne går det ikke an å sammenlikne Santana Lobell og Livorno Star med sine mer famøse helbrødre... Det finnes mange forklaringer på hvorfor de fleste hingster ikke blir internasjonale kanoner, men så finnes det de som blir det også på tross av flere problemer underveis, både i løpsbanen og i avlen.
Franske hester er vel avlet på større baner og lengre løp med andre løpsopplegg enn i skandinavia også . Full fart i trehundre meter ,kraftig demping og full fart til slutt på "trange" 800 og 1000meters baner kan bli feil for digre "tankser"med lang og uregelmessig aksjon,hissig temperament og løse munner.Dessuten kan det bli dyrt å operere ut bitene fra haser og bakknær som er dårlig arv fra franskmennene..
Hei,
Ja, det er viktig for oppdrettere i 2009 å vite hva slags baneprofiler hestene fungerer på... Det er åpenbart at det er stor forskjell på Vincennes sin store bane og våre mindre baner i Norge. Som du sier så er det stor forskjell på løpsoppleggene også i de fleste tilfeller.
Den franske traveren er litt mindre foredlet enn den amerikanske, men nå som de franske unghestene har mer og mer amerikansk blod i seg så blir de veldig spennende å følge i avlen framover.
Tina
Legg inn en kommentar