Helgen 14.-15- februar møttes nesten 70 personer til Oppdretterseminar på Starum. Det er Kari Hustad på Norsk Hestesenter (NHS), Per Erik Hagen fra Asker og undertegnede som har vært med i arrangementskomiteen, med støtte fra avlskomiteen i DNT. Vi kunne pga. god støtte fra DNT og Norsk Hesteeierforbund be flere aktuelle og veldig hyggelige foredragsholdere. At en del penger blir lagt i arrangementet gjør at vi føler mer press på at det skal bli vellykket, og det er derfor moro å notere at mange deltakere allerede har sagt ifra at de allerede gleder seg til neste år.
Jeg tenkte å ta en rask gjennomgang her over hva vi gikk igjennom forrige helg, både for å vise hva som skjer på et slikt seminar og for å informere litt om hva som engasjerer de fleste. Seminaret var fulltegnet i år som i fjor, men det er mulig med flere deltakere som kan bo utenfor Starum. Det er flere overnattingsmuligheter bare 5 - 15 minutter fra NHS.
Det sosiale er veldig viktig på et slikt seminar, og dette tror jeg fikk topp karakter i år. Det er flott å møte andre likesinnede og å skaffe seg relasjoner utenom bare å snakkes i telefonen. Det er klart at om man har hilst på personen man snakker med så har man mer takhøyde både for ulike synspunkt og ideer. Det er viktig også for å holde motivasjonen oppe at vi har et inkluderende miljø selv om vi driver en konkurransesport. Både hingsteholdere, travtrenere og journalister i TGN fant turen til Starum i tillegg til oppdrettere av kaldblods- og varmblodstravere.
Seminaret startet med Pete Spears som kom fra Pennsylvania i USA for å snakke om hva han vektlegger når han kjøper hopper, og hvordan han velger hingst til sine hopper. Jeg tolket hva han sa så alle skulle få med seg poengene. Pete er opptatt av å bruke linjeavl på gode hopper i x-posisjon, og å bruke ulike hingstelinjer for at avkommet ikke skal bli for innavlet. Når det gjelder "hopper i x-posisjon" så er det forklart i artikkel her på Travavl.com: http://www.travavl.com/nor-xfaktor.htm . Dette er et tema som gjelder for alle oppdrettere av sportshester, og det er like aktuellt for kaldblodsoppdrettere som for de som lager varmblodshester. Om vi ser på Solbergstjerna så er hennes mor sterk innavlet på hoppa Grasiøs (farmor og morfars mor) mens far Saliff er en outcross. Hoppa Trollenka følger samme mønster, hun har Jahn Sjur som farfar og mormors far.
Jeg viste Pete en del kaldblodsstammer på torsdag før seminaret begynte. Hans kommentar etter å ha sett på dem, er at kaldblodshesten pr i dag er mye mindre innavlet enn den amerikanske traveren. Det i seg selv viser at det er et stort potensiale ved å linjeavle mer på den rasen, men som vi vet er det mange som mener at vi pga. den forholdsvis lille populasjonen med kaldblodshester så må vi bruke outcross så mye som mulig. Gir det dog den avlsframgangen vi ønsker? Kari visste at Hanne Fjerdingby Olsen, som forsker på innavl i kaldblodshesten, skulle være med i et annet sammenheng på Starum på lørdagen. Kari fikk derfor Hanne til å komme og høre på Pete og de to tok seg en samtale etterpå. Truls G Pedersen i TGN var der også, og jeg håper og tror at det blir mer informasjon om dette i TGN om ikke så lenge.
Anders Järnrot er leder i den svenske kåringsnemden og han er en like folkelig og hyggelig foredragsholder som Pete. Han startet ved å sette en støkk i en del deltakere når han sa at det ser ut som om den svenske kåringen er på vei ut. Vi får avvente mer informasjon også om dette, informasjon om hvorfor det blir slik. Kanskje har det med EU å gjøre. Hva skjer i Norge da? Hovedpoenget for Anders var å snakke om eksteriørbedømning. Den er tildels subjektiv, men det er fint å ha en teknikk for hvordan man ser på ulike deler av hesten for å gjøre seg opp en mening avslutningsvis og ikke minst hvordan det skal beskrives. Vi fikk utlevert en del skjema for eksteriør og han hadde også noe litteratur å anbefale. Vi ble delt inn i fire grupper og så alle på fire hester: en fransk varmblodshingst, en amerikansk varmblodshoppe, en kaldblodshoppe og en kaldblodshingst. Etter gruppearbeid ble det en felles gjennomgang av hver hest. Deretter informerte Anders om den svenske Elitsto-ordningen: hva som er fordelene ved å fokusere på de aller beste hoppene og hvilke krav som må innfris for å kunne bli et Elitsto. Å innføre begrepet "Elitehoppe" i Norge er med i høringsdokumentet til Trav2015, og visst hadde det vel også vært riktig å ha med utnevnelsen "Årets oppdretter" på en årlig travgalla?
Vi avsluttet lørdagen med V75 fra Sørlandet og en fin middag. Det var veldig god stemning til en stund godt over midnatt. Personlig synes jeg det er ekstra moro at travtrenere viser interesse for hva oppdrettere holder på med. Oppdrettere er avhengig av kontakt med trenere for å få solgt hestene de lager, og ikke alle har den kontakten når de begynner med avl. Steinar Hammersborg var innom. Per Dave Holtung, Knut Endre Lie og Petter Glittum fulgte med hele veien og kom med innspill underveis.
Søndagen begynte med Bo Yxklinten som er hovslag syd i Sverige. Han hadde et flott foredrag om hvordan man kan hjelpe føll som kommer ut med skeive bein, uten invasive inngrep (operasjon). Etter det foredraget stille Per Dave og Petter Glittum opp til en paneldebatt som Per Erik Hagen ledet. Her fikk vi luftet mye nyttig! Trenerene fortalte hva de legger mest vekt på hos unghester de kjøper, og deltakerene fikk komme med hjertesukk og innspill. Vi kom inn på viktigheten å få vist fram unghestene våre til trenere og mulig kjøpere før f.eks. auksjon. Dette må vi prøve å få mer ut av etterhvert, også for de oppdretterene som kanskje bare har en eller to unghester som de skal selge.
Det er veldig moro at et slikt seminar går bra og ikke minst at vi lykkes så godt med foredragsholderene. Pete stilte opp hele helgen, og alle deltakere som ville har det fikk hingstealternativ av han til egne hopper. Anders og Bo er også usedvanlig folkelige. Det blir vankelig å følge opp med kompetanse og personligheter neste år... Det er også moro å få mye god tilbakemelding. Det er ekstra moro å sitte i arrangementskomiteen når deltakerene ikke tar jobben for gitt men kommer med mange hyggelige innspill og ikke minst beskjed om at de kommer også neste år. Vi er enige om at en blanding av flere yrkesgrupper er veldig bra, og kanskje går det an å ha noen foredrag også for travtrenere på Starum neste år den samme helgen, slik at enda flere trenere kan hilse på oppdretterene? Innspill for tema ved neste års seminar mottas med takk!
søndag 22. februar 2009
søndag 1. februar 2009
Franske årgangstopper
Vi har lastet opp listen over de mestvinnende hestene i Frankrike 2008, og i den forbindelse er det interessant å komme med noen bemerkninger.
Det første som slår meg, er det faktum at Ganymede, som var fransk hingstechampion 2008, nesten ikke har noen avkom blant de mestvinnende franske hestene i noen kull! Det viser jo hvor viktig hverdagstravet i Frankrike er, og det viser også hvor viktig det er for oppdrettere og trenere å se på mer enn bare en side av statistikken. Faktisk så må vi tilbake til 2006 før vi finner et avkom til Ganymede som er med på årgangslistene våre - da var sønnen Olitro syvende på lista over 4-åringene.
Det er tydelig at hester med amerikansk blod fra flere linjer dominerer mer og mer på toppen i Frankrike. For alle som så Ready Cash under Prix d'Amerique-dagen så er det helt åpenbart at de beste hestene av den franske traveren har fått en mye mer effektiv aksjon og også har et bunnsolid løpshode med mye vilje. Jeg sammenlikner den franske traveren mye med kaldblodshesten. Begge rasene har i utgangspunktet vært mye tyngre enn den løpstypen vi ser mer og mer av i dag, og der man har fått inn varmblodsblod i kaldblodshesten så ser vi den amerikanske traveren i den franske hesten. På grunn av at disse to rasene er en blanding av flere hesteraser i forholdsvis ny tid (i motsetning til den amerikanske traveren) så finnes den også foreløpig i mange ulike fenotyper (alt fra lette racermodeller til store og tunge hester som har lite å gjøre i løpsbanen). Det er derfor et tankekors når vi ser hvordan den franske traveren nå virkelig tar av i utvikling, og alle elsker den modellen, mens man i enkelte kretser ser på kaldblodshestens liknende utviklingen som noe farlig. Det finnes utrolig mange dårlige representanter for den franske traveren ute på landsbygda i Frankrike, men disse hestene er ikke å se på Vincennes og iallefall ikke på Prix d'Amerique-dagen. Skal diskusjonen om HG Balder sin rasetypiskehet ødelegge for at vi ser verdien av fenomen som Moe Odin i kaldblodshesten?
At den franske traveren er i stor utvikling, viser det faktum at også de franske 3-åringene traver 1.10-tider i 2008. Det har også mye med banefasilitetene å gjøre, men faktum er at de beste franske hestene står ikke mye tilbake for de beste amerikanske unghestene lenger. Ikke når de er blitt 3 år.
Årets vinner av Prix d'Amerique, Meaulnes du Corta, har vært en topphest i Frankrike siden han var 3 år. Qualita Bourbon, som ble annen i samme løp etter en heroisk innsats, er nå 5 år og har vært årgangsener siden hun var 2 år i 2006. Begge hestene har mye amerikansk blod og ingen kan vel si noe om at deres innsatsvilje har gått ned med tiden? Begge hestene er dog, i likhet med Offshore Dream, matchet med beste hånd. Også Offshore Dream har mye amerikansk blod i seg.
Jeg leser nå i Travronden at løsningen på å få Sverige lenger opp i konkurransen på Vincennes, er å bruke flere unge franske hingster. Ja, det er mulig det vil hjelpe, men å bruke utenlandske hingster uten først å ta til seg mer kunnskap stiller jeg meg tvilende til. Det er ingen tvil om at svenskene (og nordmenn for den sakens skyld) har fått mindre ut av franske topphingster enn hva som har vært forventet, og jeg tror det skyldes for lite kunnskap blant oppdrettere om de hingstene og det blodet de representerer. Det vil nok bli enklere nå som det stadig blir mer og mer amerikansk blod i de franske hingstene, men fortsatt så har vi i Skandinavia et helt annet hoppemateriell enn man har både i Frankrike og i USA. Derfor er det ikke mulig å oversette direkte til oss. Det er ikke sikkert at Super Arnie eller Alf Palema hadde vært Elithingster hverken i Frankrike eller i USA dersom det var der de sto til avlstjeneste. De passer veldig bra til hopper som finnes i Skandinavia, men hva som hadde skjedd i andre land med et annet hoppemateriell er umulig å si. Jeg er overbevist om at man mer og mer på ha en kompetanseheving blant oppdrettere, men da også blant trenere, for å kunne få utnyttet franske hingster best. Det hjelper ikke om oppdrettere øker sin kunnskap og lager kanonhester, dersom ikke travtrenere som skal formidle handel av disse hestene til sine kjøpere vet hva slags hingst oppdretteren har brukt og derfor ikke er interessert i avkommet! Det finnes utrolig mange bra, unge hingster i Frankrike, men faktum er at om man prøver en av disse som ikke promoteres av Dubois eller som ikke har vunnet Prix d'Amerique, så er det veldig vanskelig å få trenere til å nikke gjenkjennende når man skal selge avkommet. Og uten en pris som får butikken til å gå rundt for oppdretteren så er prosjektet umulig å starte på. Min hovedbudskap må derfor bli at informasjonsflyten må bedres betydelig fra Frankrike til Skandinavia, både til oppdrettere og trenere!
Et annet moment når det gjelder at "svenskenes hester ikke duger" i Frankrike, så er det en sannhet med modifikasjoner for meg... Jeg er ikke det minste i tvil om at de beste 4-åringene i Sverige kan konkurrere med Ready Cash... og hester som Lie Detector, Sahara Dynamite og Dust All Over etc. hadde også vært i toppen i løp på Vincennes.
Det første som slår meg, er det faktum at Ganymede, som var fransk hingstechampion 2008, nesten ikke har noen avkom blant de mestvinnende franske hestene i noen kull! Det viser jo hvor viktig hverdagstravet i Frankrike er, og det viser også hvor viktig det er for oppdrettere og trenere å se på mer enn bare en side av statistikken. Faktisk så må vi tilbake til 2006 før vi finner et avkom til Ganymede som er med på årgangslistene våre - da var sønnen Olitro syvende på lista over 4-åringene.
Det er tydelig at hester med amerikansk blod fra flere linjer dominerer mer og mer på toppen i Frankrike. For alle som så Ready Cash under Prix d'Amerique-dagen så er det helt åpenbart at de beste hestene av den franske traveren har fått en mye mer effektiv aksjon og også har et bunnsolid løpshode med mye vilje. Jeg sammenlikner den franske traveren mye med kaldblodshesten. Begge rasene har i utgangspunktet vært mye tyngre enn den løpstypen vi ser mer og mer av i dag, og der man har fått inn varmblodsblod i kaldblodshesten så ser vi den amerikanske traveren i den franske hesten. På grunn av at disse to rasene er en blanding av flere hesteraser i forholdsvis ny tid (i motsetning til den amerikanske traveren) så finnes den også foreløpig i mange ulike fenotyper (alt fra lette racermodeller til store og tunge hester som har lite å gjøre i løpsbanen). Det er derfor et tankekors når vi ser hvordan den franske traveren nå virkelig tar av i utvikling, og alle elsker den modellen, mens man i enkelte kretser ser på kaldblodshestens liknende utviklingen som noe farlig. Det finnes utrolig mange dårlige representanter for den franske traveren ute på landsbygda i Frankrike, men disse hestene er ikke å se på Vincennes og iallefall ikke på Prix d'Amerique-dagen. Skal diskusjonen om HG Balder sin rasetypiskehet ødelegge for at vi ser verdien av fenomen som Moe Odin i kaldblodshesten?
At den franske traveren er i stor utvikling, viser det faktum at også de franske 3-åringene traver 1.10-tider i 2008. Det har også mye med banefasilitetene å gjøre, men faktum er at de beste franske hestene står ikke mye tilbake for de beste amerikanske unghestene lenger. Ikke når de er blitt 3 år.
Årets vinner av Prix d'Amerique, Meaulnes du Corta, har vært en topphest i Frankrike siden han var 3 år. Qualita Bourbon, som ble annen i samme løp etter en heroisk innsats, er nå 5 år og har vært årgangsener siden hun var 2 år i 2006. Begge hestene har mye amerikansk blod og ingen kan vel si noe om at deres innsatsvilje har gått ned med tiden? Begge hestene er dog, i likhet med Offshore Dream, matchet med beste hånd. Også Offshore Dream har mye amerikansk blod i seg.
Jeg leser nå i Travronden at løsningen på å få Sverige lenger opp i konkurransen på Vincennes, er å bruke flere unge franske hingster. Ja, det er mulig det vil hjelpe, men å bruke utenlandske hingster uten først å ta til seg mer kunnskap stiller jeg meg tvilende til. Det er ingen tvil om at svenskene (og nordmenn for den sakens skyld) har fått mindre ut av franske topphingster enn hva som har vært forventet, og jeg tror det skyldes for lite kunnskap blant oppdrettere om de hingstene og det blodet de representerer. Det vil nok bli enklere nå som det stadig blir mer og mer amerikansk blod i de franske hingstene, men fortsatt så har vi i Skandinavia et helt annet hoppemateriell enn man har både i Frankrike og i USA. Derfor er det ikke mulig å oversette direkte til oss. Det er ikke sikkert at Super Arnie eller Alf Palema hadde vært Elithingster hverken i Frankrike eller i USA dersom det var der de sto til avlstjeneste. De passer veldig bra til hopper som finnes i Skandinavia, men hva som hadde skjedd i andre land med et annet hoppemateriell er umulig å si. Jeg er overbevist om at man mer og mer på ha en kompetanseheving blant oppdrettere, men da også blant trenere, for å kunne få utnyttet franske hingster best. Det hjelper ikke om oppdrettere øker sin kunnskap og lager kanonhester, dersom ikke travtrenere som skal formidle handel av disse hestene til sine kjøpere vet hva slags hingst oppdretteren har brukt og derfor ikke er interessert i avkommet! Det finnes utrolig mange bra, unge hingster i Frankrike, men faktum er at om man prøver en av disse som ikke promoteres av Dubois eller som ikke har vunnet Prix d'Amerique, så er det veldig vanskelig å få trenere til å nikke gjenkjennende når man skal selge avkommet. Og uten en pris som får butikken til å gå rundt for oppdretteren så er prosjektet umulig å starte på. Min hovedbudskap må derfor bli at informasjonsflyten må bedres betydelig fra Frankrike til Skandinavia, både til oppdrettere og trenere!
Et annet moment når det gjelder at "svenskenes hester ikke duger" i Frankrike, så er det en sannhet med modifikasjoner for meg... Jeg er ikke det minste i tvil om at de beste 4-åringene i Sverige kan konkurrere med Ready Cash... og hester som Lie Detector, Sahara Dynamite og Dust All Over etc. hadde også vært i toppen i løp på Vincennes.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
